Fin tur.
Ny tur til Friisvegen også i år.
Jeg synes disse vinterturene fortsatt er stor stas, men med
alderen har det også blitt en slags test på om jeg klarer å holde det gående.
Det gikk bra denne gangen, men det er klart at jeg synes å råtne fra toppen og
ikke fra rota. Korttidsminnet har blitt enda kortere, så jeg brukte en del tid
på å finne ut hvor jeg hadde forlagt saker og ting.
Dro til fjells fredag den 13. mars og kom ned igjen søndag 22. mars.
Det var relativt lite snø, og ettersom det hele tiden var
minusgrader var det tørr fokksnø med bare partier av is-skavler. Det gjorde at
det gikk mye i rykk og napp, litt ubehagelig med tung pulk.
De første tre dagene var det flott vær. De to første gikk
med til transport av mat og utstyr fra bilen til teltplassen, men søndagen 15.
mars bød på blå himmel og strålende sol, så jeg valgte igjen å dra til toppen
på Hirisjøhøgda. Varden var dekorert av snøen på en slik måte at jeg ikke kunne
bestemme om det var figurativ eller nonfigurativ kunst.
Senere ble været dårligere, med tett tåke, sterk vind og
snøvær. Kaldt ble det også: En morgen jeg våknet var det 15 kuldegrader og
sterk vind. Så det var ikke mulig å gå på tur tre av dagene. Flere av dagene
var det dessuten mer eller mindre ”whiteout”, noe som gjorde det vanskelig å se
konturene i snøen og beregne avstander, slik at skigåing ble litt plundrete. Da
ble utfordringen å holde seg varm i teltet. Min gamle primus funket godt både
til oppvarming og matlaging. Egg og bacon hver morgen, mens middagen varierte
med koteletter og fiskekarbonader. Med en halv liter pils til.
Så jeg led ingen nød. Hørte mye på radio, musikk fra min nye
Sony Walkman og lydbøker fra min gamle iPod.
Senere ble det noen fine turer, bl.a. til toppen av
Skarvola, til Remdalshøgdene og den siste lørdagen en fantastisk lang runde
rundt Hirisjøhøgda til Hirisjøen med retur via Brettingdalsbua hvor jeg hadde
lunch. Flott vær hele dagen.
Bildene jeg viser under er alle fra denne turen, men jeg det
begynner med et bilde fra Rondane som tydeligvis er fra den første turen med
pulk og kamera i 2003.
Videre er det en serie fra varden på Hirisjøhøgda fra i år
og tilbake til 2006, for å vise hvor mye snøforholdene kan variere.
Det var flere dager, også i helga, med flott vær. Til tross
for det var det ikke en eneste skiløper å se på over en uke. Det forundrer meg,
fordi jeg stadig lar meg fascinere av disse vakre fjellene og viddene. Folk jeg
snakker med sier at det blir stadig færre mennesker i disse områdene på
vinteren, så jeg tillater meg å spørre om hva som er galt med folk?
Som det heter i skolestilen: Da jeg kom hjem, syntes jeg det
hadde vært en fin tur.
